Ukene rundt avvenningen er den mest kritiske tiden for unge engelske veddere etter tiden i reiret. Tarmen går over fra morsmelk til fast fôr, og samtidig mister ungene hunnen. Med et rent bur, riktig fôr og mye oppmerksomhet kommer du godt gjennom denne fasen.
Stell av buret
- Renslighet er alfa og omega.
- Hold strøet tørt.
- Sjekk at buret er stort nok når ungene vokser.
- Hold øye med melkeproduksjonen til hunnen.
- Drikkekar og matskål må være innen rekkevidde for ungene.
Fôring sammen med morsdyret
Så lenge ungene fortsatt er hos hunnen, spiser de med henne. Fôret bør derfor være næringsrikt og finnes i tilstrekkelige mengder:
- grønnsaker og kvister (f.eks. epleris og hassel)
- godt høy
- mye struktur
- vann, også med tilsetninger (f.eks. eplesidereddik)
- melkefremmende fôr (f.eks. fennikelknoller og urter som koriander eller dilltopper)
Forberede og gjennomføre avvenningen
- Unngå unødvendig stress.
- La helst to til tre unger være sammen.
- Observer, observer, observer.
Fôring av de avvente ungene
Etter avvenningen trenger tarmen fremfor alt struktur og lite lettfordøyelig energi:
- reduser korn og stivelse
- ikke gi noe som gir oppblåsthet, for eksempel kål
- fôr med lite sukker, altså lite epler eller gulrøtter
- grovfôr og høy i tilstrekkelige mengder
- reduser kraftfôret generelt
- saftfôr bare i små mengder
- observer, observer, observer
Når du må handle
Disse tegnene er varselsignaler:
- diaré
- vekttap
- manglende matlyst
- oppblåsthet
- magesmerter
Førstehjelp ved problemer: handle straks
- Fjern kraftfôr og saftfôr.
- Sett vannskålen lavere, slik at dyret lett kan drikke.
- Fjern diaré og sørg for renslighet.
- Gi lettfordøyelig fôr.
- Gi te, for eksempel mage-tarm-te eller fenneklte.
- Legemidler som Sab Simplex eller urter.
- Pleie, frisk luft, fri bevegelse og sol.
Koksidiose eller enterokolitt?
Diaré og oppblåst mage i ukene etter avvenningen har ofte én av to årsaker: koksidiose eller epizootisk enterokolitt (også kalt «ERE», på tysk «Blähsucht»). Begge rammer nettopp ungene i denne fasen, begge kan raskt bli farlige, og de forveksles ofte.
Viktig på forhånd: Bare ved å se på dyret kan de ikke skilles sikkert fra hverandre. Også koksidiose kan gi oppblåst mage, og ofte forekommer begge samtidig. Ved mistanke bør du derfor tidlig ta med en avføringsprøve eller et dødt dyr til veterinæren, slik at årsaken kan fastslås.
Koksidiose
Koksidier er encellede organismer av slekten Eimeria. De angriper tarmen og, ved leverkoksidiose, gallegangene i leveren. Dyrene smittes via avføring med oocyster. Oocystene blir smittsomme allerede etter få dager i fuktig strø og holder seg lenge. Voksne dyr bærer ofte koksidier uten å være syke. For unger etter avvenningen kan en høy smittedose likevel bli farlig.
Typisk er grøtaktig til vannaktig diaré, dårligere matlyst, avmagring og stri pels. Om det er koksidier, viser en undersøkelse av avføringen for oocyster. Best egnet er en samleprøve av avføring over flere dager. Det finnes virksomme legemidler mot koksidier, men bare via veterinær.
Epizootisk enterokolitt (ERE)
Enterokolitt er en smittsom tarmsykdom som ble beskrevet for første gang i Frankrike midt på 1990-tallet. Årsaken er fortsatt ikke endelig avklart. Det diskuteres en forstyrret tarmflora og ulike klostridier. Den rammer først og fremst unger i de første ukene etter avvenningen og kan raskt spre seg i hele besetningen.
Ofte slutter dyrene plutselig å spise og drikker mindre. Magen er oppblåst og skvulper når man kjenner på den. Først kommer det lite eller ingen avføring, så slimete, geléaktige masser og senere diaré. Uten behandling dør mange av de syke dyrene. Det finnes ingen enkel laboratorietest. Veterinæren stiller diagnosen som regel ved obduksjon og ved å utelukke andre årsaker. Det finnes ingen spesifikk behandling, og desto viktigere er rask handling og riktig fôring.
Forskjellene i korte trekk
| Kjennetegn | Koksidiose | Enterokolitt (ERE) |
|---|---|---|
| Årsak | encellede organismer (Eimeria), tarm- eller leverform | ikke avklart, smittsom; tarmflora og klostridier diskuteres |
| Når | særlig etter avvenningen | særlig de første ukene etter avvenningen |
| Avføring | grøtaktig til vannaktig, noen ganger blodig | først lite avføring, så slim og geléaktige masser, senere diaré |
| Mage | kan være oppblåst | oppblåst, skvulper |
| Spising | dårligere matlyst, avmagring | plutselig fôrvegring, drikker mindre |
| Forløp | ofte mildt; alvorlig hos unger og ved kraftig angrep | raskt, ofte flere dyr i besetningen |
| Påvisning | avføringsprøve for oocyster | obduksjon og utelukkelse av andre årsaker |
| Behandling | legemidler via veterinær, i tillegg hygiene | ingen spesifikk behandling; veterinær, legge om fôringen |
Hva som forebygger i begge tilfeller
- Hygiene og tørt strø. Det er det viktigste særlig mot koksidier, fordi oocystene blir smittsomme i fuktig strø.
- Mye høy og struktur, lite stivelse og protein. Det stabiliserer tarmfloraen.
- Langsomt fôrbytte, unngå stress. Akkurat det som står ovenfor om de avvente ungene.
- Regelmessige avføringsprøver i besetningen, slik at du oppdager koksidier før de skaper problemer.
Kilder: ESCCAP Deutschland, Kokzidien bei Kaninchen (åpnes i et nytt vindu) (koksidier hos kaniner) og Factsheet Hygienemaßnahmen (åpnes i et nytt vindu) (faktaark om hygienetiltak); R. Hoop, Universität Zürich, Die epizootische Enterocolitis (åpnes i et nytt vindu); MSD Veterinary Manual, Parasitic Diseases of Rabbits (åpnes i et nytt vindu); Licois mfl. 2005, Veterinary Research (åpnes i et nytt vindu). Dette avsnittet erstatter ikke en veterinærundersøkelse.
Har du spørsmål?
Hvis du er usikker, ta gjerne kontakt med meg via kontaktskjemaet.
