Engelsk vedder er en kaninrase som liker å bevege seg mye. Burstørrelsene som ZDRK (det tyske riksforbundet for rasekaninoppdrettere) foreskriver, 80 x 80 cm i grunnflate og 65 cm i høyde, synes jeg personlig er for små for denne rasen. Mer plass betyr riktignok også mer strø og møkk og høyere kostnader ved bruk av gjødselbrett, men også mer vitalitet hos kaninen. Dyrene tilbringer tross alt nesten hele livet i enkeltburet (ved enkeltdyrhold), og derfor bør størrelsen være så romslig som mulig.
I kaninanlegget mitt finnes det to burstørrelser. Burene som er laget av en produsent av kaninbur, har et innvendig mål på 80 x 100 cm og er 65 cm høye. Burene vi har bygd selv, har derimot en flate på 100 x 130 cm og er 70 cm høye. Bare de kjøpte burene har gjødselbrett; de selvbygde burene har et innebygd fall med urinavløp, slik at det ikke blir stående væte. I tillegg er burene uten gjødselbrett strøket med silolakk, som beskytter mot fuktighet og forsegler overflaten.
Etter min mening er en hvilehylle veldig fornuftig! Den engelske vedderen er, som nevnt innledningsvis, veldig glad i å bevege seg. Dyrene bruker hyllen delvis som «turnapparat» og hopper og løper over den. Det har en svært positiv virkning på kaninenes vitalitet og smidighet. Dessuten bruker de hvilehyllen til å sove på og lar gjerne ørene dingle.

I tillegg har jeg lagt en hul trestamme inn i noen av burene. Den er først og fremst til aktivisering (tygge, gnage, sitte på, skrape inni …), men fungerer også som vindskjerm og gjemmested.
En høhekk festet på veggen til høy og gress sørger for orden og renslighet i buret. Som drikkekar bruker jeg nippelflasker på 1 liter, som fylles med friskt vann hver dag (!) og rengjøres hver 3.–4. uke.

Om vinteren, når drikkeflaskene fryser, bruker jeg skåler som henges på gitteret, eller skåler (av glass eller keramikk) og gir vann 2–3 ganger om dagen. Det lønner seg å ta ned nippelflaskene (på forhånd) når det er meldt frost. Det har jeg selv måttet bokføre under «lærepenger» flere ganger …

Tørrfôret gir jeg i veggskåler. Jeg bruker en modell med gnagebeskyttelse som rommer 600 ml. Skålene festes ca. 20 cm opp i buret, slik at dyrene må strekke seg godt opp for å nå dem. Det gir bedre skulder- og nakkemuskulatur og fører også til at dyret står godt og høyt på bordet ved bedømmelsen.
Unger som fortsatt er for små til å spise fra den høyt plasserte skålen, setter jeg en ekstra skål på burgulvet til. Så snart de er store nok til å holde seg fast i veggskålen med forbeina, går de over til den. Gitteret i dørene bør være varmforsinket og så finmasket som mulig, for å holde skadedyr som rotter og mus ute.
