Klostell er en viktig sak hos engelsk vedder. Alle kjenner de nålespisse klørne til unge kaniner og vet hvor vondt det gjør når man tar dyret ut av buret og det klorer en over hånden. Ørene til de engelske vedderne er fortsatt svært tynne og sårbare de første leveukene, og når de unge kaninene så herjer med søsknene sine i buret, kan det fort oppstå skader på ørene.
I begynnelsen er det kanskje bare et lite sår, men det kan – på grunn av den enorme øreveksten – utvikle seg til en større rift eller et hull, og så kan kaninen ikke lenger stilles ut. Så langt trenger det ikke komme!
Regelmessig klostell, helst fra femte leveuke, kan redusere risikoen for alvorlige skader betydelig. Man trenger ikke klippe kloen langt nede; det holder å klippe av bare tuppen.
Positiv bieffekt: Kaninene blir tidlig vant til klostell og kjenner da de typiske rutinene.
Også hunnen får klørne stusset før fødselen, slik at hun ikke skader kaninungene når hun steller ungene og reiret.
De voksne dyrene mine klipper jeg klørne på som regel hver fjerde uke. Det er en skjønnsvurdering og varierer noen ganger, fordi kaninene også graver og skraper i buret og slik kan slite ned klørne selv.
Som verktøy bruker jeg en kloklipper for katter. Den kan like gjerne være en som er laget spesielt for smådyr eller for hunder. Det viktige er at den er skarp og går lett. Klotuppen skal klippes rent av – uten å bli klemt, splintret eller brukket. Jeg fraråder å bruke andre verktøy som for eksempel tenger, hagesakser eller avbitertenger.
Selv foretrekker jeg å sitte når jeg klipper klørne på kaninene mine. Da er man mye roligere, og denne roen smitter også over på dyret. Jeg legger kaninen på ryggen og holder den stødig med armen; siden jeg er høyrehendt, holder jeg den fast i venstre arm, omtrent som når man holder en baby.
Jeg legger venstre hånd på buken til kaninen for å holde den stødig. Det virker beroligende og beskytter meg samtidig mot bakbein som sparker. Når man klipper klørne på forbeina, kan man enten flytte hånden og holde hvert forbein fast for seg, eller man lar «støttehånden» ligge på buken. Er dyrene svært urolige eller oppskaket, klemmer jeg den nedre halvdelen av kaninen under høyre arm og holder den stødig. Nå kan man trygt klippe klørne uten at dyret spreller eller sparker.
Til dette arbeidet bruker jeg en solid langermet frakk eller arbeidsfrakk, der kaninklørne ikke kan hekte seg fast. Uegnet er ullgensere, grovmaskede overdeler eller stoffer som lett kan rives i stykker.