Engelsk vedder er en av de aller eldste kaninrasene. Fordi denne særpregede rasen er så lite utbredt, får besøkende dessverre bare sjelden se kaninene på utstillinger, for ikke å snakke om muligheten til selv å bedømme dem som dommer. Jeg har ofte hørt fra dommerkolleger at de til tross for mange års virksomhet aldri eller bare svært sjelden har bedømt en engelsk vedder. Desto viktigere er det å drive aktiv opplæring, enten i foreningen, i dommergruppen eller hos en oppdretter av rasen i nærheten. Det viser ikke bare erfaringene på regionalt nivå; helt opp til den tyske riksutstillingen blir det tydelig hvor viktig det er å ha satt seg inn i bedømmelsen av engelsk vedder på forhånd, for å unngå å gå på grunn og for å sikre et objektivt bedømmelsesgrunnlag for alle. Her vil jeg gi et lite innblikk i hvordan man måler ørene riktig, for å vise hvor lett det går når man tar hensyn til noen små detaljer.
Som med så mye annet er det riktige verktøyet en forutsetning. Tommestokken bør bestå av ledd på 20 cm og være stiv i seg selv, det vil si at den skal kunne stå uten å bøye seg nevneverdig. Det lønner seg å kappe to stykker av en tommestokk på 2 m ved å skjære leddet rent av ved 70 cm. Slik får du en stabil målestav som er håndterlig nok og likevel lang nok til å måle ordentlig.
«Ørelengden måles med tommestokken over hodet på dyret fra den ene tuppen til den andre. Ørene legges inntil tommestokken med øreåpningen vendt framover og uten å vris. Ørene skal trekkes lett under målingen.» Så langt standardteksten.
Ved det lille ordet «trekkes» skilles meningene. Kanskje ville «strammes lett» vært en mer treffende formulering.
Siden våre engelske veddere er ganske livlige typer, bør du be medhjelperen eller oppdretterkollegaen om å holde dyret i nakken eller bak på kroppen, slik at du i ro og mak kan holde ørene virkelig helt vannrett. Her har de fleste dommere virkelige vanskeligheter. Det er ingen skam å be medhjelperen om hjelp; det ville jo vært trist å måle ørene bare overfladisk og notere et omtrentlig resultat. Hvor fort mister man ikke da ett eller to bedømmelsespoeng, og dyret ender opp med et svakt resultat. Noen raser krever rett og slett litt mer tid ved bedømmelsen for at alle posisjonsresultater skal bli riktige, så la oss bare ta oss den tiden.
Ørebredden måles der øret er bredest, uten hår. Vi måler innsiden, altså øreåpningen. Også her skal øret bres godt ut, og tommestokken skal holdes helt nøyaktig på tvers av øret, som går på langs.
Så en observasjon til: Hos noen dyr er ørebredden forskjellig fra høyre til venstre side. En høyrehendt person måler som regel det venstre øret, en venstrehendt det høyre. Men det skal ikke bli noen vitenskap av det, så det nevnes her bare for fullstendighetens skyld.
Nedenfor bilder av egnede og mindre egnede måleredskaper
