I år ble treffet i IG Englische Widder, den internasjonale interessegruppen for engelsk vedder, holdt hos oss, Franziska og Sören Sprenger, i Orlamünde i Thüringen. En hel helg fra 4. til 6. august full av kultur, god mat og selvfølgelig engelske vedderkaniner.
Det begynte fredag i strålende vær med kaffe og kake i kolonihagen vår. Den egentlige starten lå likevel allerede en dag tilbake, for middagen (pulled pork) hadde ligget i smokeren siden torsdag ettermiddag. Sören, som hele tiden holdt et våkent øye med kjernetemperaturen i de godt og vel 30 kg svinebog og med kullnivået i brennkammeret, overnattet pliktoppfyllende i et telt rett foran smokeren.
De første gjestene kom på ettermiddagen, og flere fulgte til langt på kveld. Noen hadde en reisevei på nesten 800 km bak seg! I mellomtiden var også pulled porken ferdig etter nesten 30 timer i smokeren og sto klar til å spises på et langbord sammen med andre regionale spesialiteter.
I levende lys og sent på kvelden kom så nye oppdretterkolleger for første gang på IG-treffet og hadde med seg hvite engelske veddere med røde øyne som vi kunne se på. I utstillingsburene som var gjort klare på forhånd, kunne de trygt tilbringe natten og komme seg etter den lange reisen fra Frankfurt am Main.
De første gjestene dro om kvelden for å sjekke inn på det nærliggende hotellet og vertshuset «Kains-Hof» i Uhlstädt.
I godt lag og med en og annen cocktail varte den første sosiale kvelden til de tidlige morgentimene lørdag.
Etter en rikelig hotellfrokost dro vi lørdag på tur med en leid rutebuss. Første stopp: Heidecksburg i Rudolstadt.
Heidecksburg i Rudolstadt er det prektigste barokkslottet fra 1700-tallet i delstaten Thüringen. På en guidet tur så vi de fornemme boligrommene til den tidligere fyrstefamilien. De prangende veggdekorasjonene, de originale møblene fra tiden til den siste monarken og de fantastiske takmaleriene er bare noen av høydepunktene i slottet. Deretter fulgte spesialutstillingen «Rococo en miniature».
Etter et rikelig måltid på Thüringer-Kloß-hotellet «Goldene Henne» i Bach-byen Arnstadt og en kort pustepause dro vi videre til lørdagens tredje og siste etappemål.
Siste stopp på kulturreisen: det tekniske museet «Tobiashammer» i Ohrdruf.
Smieanlegget, som ble bygd for mer enn 500 år siden og drives av vannhjul, regnes etter omfattende restaurering som et av de mest verdifulle industriminnene. Fem store fallhammere som fortsatt fungerer i dag, valseverk, stampeverk, sliperier og glødeovner drives der av fire enorme vannhjul.
Etter omvisningen i det gamle hammeranlegget gikk vi først til det dekkede kaffebordet i den koselige kafeen på hammermuseet. Også her var det regionale delikatesser, for eksempel stikkelsbærkake og LPG-kake.
En spesiell attraksjon ventet på oss etter kaffen: en av de største dampmaskinene i Europa. Bare låven der den 305 tonn tunge dampmaskinen på 12 000 hestekrefter står, er et høydepunkt.
På ettermiddagen begynte det dessverre å regne, men det plaget oss ikke på turen tilbake til hotellet.
I mellomtiden kom flere IG-medlemmer og gjester, som dessverre delvis på grunn av jobb ikke kunne være med på kulturrundreisen vår, til hotellet.
Markus Tyborski hadde med seg seks engelske veddere i fargene hvit, svart-hvit og viltfarget-hvit fra Bad Saulgau. Dyrene ble satt i utstillingsburene og stelt først av alt.
Deretter spiste vi middag sammen i konferanselokalene på hotellet «Kains Hof» – og rett etterpå fulgte årsmøtet.
Vi var en stor gruppe med mange gjester og kunne også ønske nye medlemmer velkommen. Av IG-ens leder, Phillip Fritz, fikk vi overrakt en utmerkelse for «arrangeringen av det 29. engelsk vedder-treffet».
På årsmøtet la Phillip så fram sin årsberetning som første talsperson. Han gikk gjennom opp- og nedturene i det forrige avls- og utstillingsåret. Frank Lettau la fram sin rapport som kasserer i IG-en og forklarte kasseboken og den nåværende kassebeholdningen. Deretter snakket Hans-Günter Flath som tredje talsperson om IG-ens avls- og utstillingsvirksomhet. Her sto blant annet den tyske riksutstillingen for hanner og de enkelte delstatsutstillingene i sentrum. Hans-Günter stilte vervet sitt som tredje talsperson til valg, fordi han av private grunner ikke lenger kan utøve det. Han nominerte Franziska Sprenger som direkte etterfølger. IG-en diskuterte forslaget, og i et åpent valg ble Franziska Sprenger enstemmig valgt til tredje talsperson.
Rene Karpf la deretter fram sin rapport som sveitsisk rasetalsperson om avlsarbeidet i Sveits.
Innmeldingslisten for ungdyrregistreringen gikk i mellomtiden rundt, og der førte medlemmene opp ungene de hadde avlet, per fargevariant. Hans-Günter og Phillip gikk deretter sammen gjennom listen. Det er fint å se at fargevariantene mørkegrå-hvit og chinchilla kunne reddes fra å bli strøket fra standarden. Samtidig ser man en tilbakegang i noen fargevarianter. Også den ellers sterkest representerte fargevarianten, thüringerfarget, har gått tilbake. Videreavlen av noen fargevarianter hviler delvis på skuldrene til enkeltoppdrettere, slik som for eksempel thüringer-hvit hos Korbinian Schmidt. Faller disse oppdretterne fra, er også fargevarianten tapt.
Her må vi sette inn kreftene og gjøre enda mer reklame for den vakre rasen vår.
Årets medlemsblad ble igjen godt mottatt av alle medlemmene, og også neste år bør mange medlemmer bidra og sende utstillingsrapporter, bilder og artikler til Franziska Sprenger, slik at vi igjen kan få i stand et omfattende medlemsblad.
Søndag klokken 10.00 fant dyregjennomgangen sted i hagen vår. Allerede før det kom noen medlemmer og gjester til kaninanlegget vårt og så på burene. Burene til de engelske vedderne våre er forholdsvis store; de øverste kommer man ikke til uten krakk. Målene 1,20 m brede, 1,30 m dype og 0,70 m høye, i tillegg til en stor hvilehylle og en høyt montert veggskål, fikk tilslutning fra de besøkende. De engelske vedderne er aktive, de herjer mye rundt i buret og bruker hvilehyllen veldig godt.
Nytt ved årets dyregjennomgang var at også dommere utenfor IG-medlemmene våre var blant de inviterte gjestene.
Dermed var kollegene Horst Rohowsky (leder av dommerforeningen i Thüringen), Joachim Kapp (opplæringsleder i dommerforeningen i Thüringen) og Herbert Sillmann (dommer og leder av klubbforbundet i Thüringen) med for å sette seg inn i avlsstatusen for engelsk vedder.
Hans-Günter startet dyregjennomgangen med en voksen blå-hvit hunn fra Franziska og gikk inn på de ulike kropps- og fargekjennetegnene.
Deretter sto en voksen thüringerfarget hunn (også fra Franziska) på bordet.
Så fulgte de hvite engelske vedderne. Her kunne man fint sammenligne de ulike avlslinjene til Julia Manka og Markus Tyborski.
Til slutt kom de brokete i svart-hvit og viltfarget-hvit til bedømmelse. Manteltegningen er svært godt utviklet hos dyrene til Markus, og også kroppsformene og pelsanleggene til ungene som ble vist, var overbevisende.
Etterpå fulgte en livlig utveksling mellom gjestene og dommerne.
I mellomtiden ble kullgrillen tent, og duften av grillpølser spredte seg. Etter en solid lunsj og flere hyggelige samtaler forlot gjestene oss og dro hjem.
Vi gleder oss til et hyggelig gjensyn med dere neste år i Schwarzwald og allerede før det på den tyske riksutstillingen i Leipzig, og vi takker dere for de fine timene hos oss i Thüringen.
Med kjærlige oppdretterhilsener,
Sören og Franziska Sprenger