Hva kunne passe bedre for oppdrettere av en kulturhistorisk rase som engelsk vedder enn å sette seg tilbake til rasens storhetstid – nemlig begynnelsen av 1900-tallet? Den gangen lå rasen vår ennå helt øverst på popularitetsskalaen, på andreplass etter kjempekaninene. I denne tidsepoken vandret medlemmene av IG Englische Widder, den internasjonale interessegruppen for engelsk vedder, i helgen for sitt årlige treff (19.–21.07.19) i LVR-friluftsmuseet i Lindlar. På det rundt 30 hektar store museumsområdet med mange historiske bygninger og nydelig anlagte frukt- og grønnsakshager blir til og med jordene dyrket og høstet tro mot originalen med gammel arbeidsteknikk, og på beiter og enger lever representanter for gamle husdyrraser. Ja, et slikt sted blir man varm om hjertet.
Omvisningen ved IG-medlemmet vårt Kristian Verdoodt tok oss gjennom en rekke bygninger fra svunne tider i Bergisches Land. Men ikke bare se og undre seg – også å være med selv sto på programmet. Blant annet kunne vi lage et tau selv på den gamle reperbanen i 1920-tallsstil.
Tro mot mottoet «Utryddelse forbudt», som vi oppdrettere av engelsk vedder kan synge en sang om, finnes det også noen truede husdyrraser på museumsområdet, blant annet Rotes Höhenvieh (rødt høylandsfe), Deutsches Weideschwein (tysk beitegris) og den hvite Deutsche Edelziege (tysk edelgeit). På en egen runde under ledelse av en bonde ble særtrekkene og fordelene ved disse gamle rasene sett nærmere på i sømmene, og hvorfor de i dag regnes blant de truede rasene.
Bare på grunn av hvor stort friluftsmuseet er, og alle bygningene, uteområdene og spesialutstillingene det byr på, kunne man sikkert ha fylt en hel uke. Vi måtte dessverre forlate området på ettermiddagen, men en og annen kommer nok tilbake og blir med på andre turer i museumslandsbyen.
Om kvelden ble årsmøtet vårt holdt. Siden mange medlemmer dessverre ikke deltok på møtet på grunn av ferie, sykdom eller annet, ble det et styremøte, og slik ble i det minste de viktigste punktene fra det forløpne året og de kommende månedene grundig diskutert. Til minne om Christian Blaser, medlem og æresmedlem av den sveitsiske Englisch Widder-klubben, som døde i juni 2019, holdt de fremmøtte ett minutts stillhet.
Første talsperson Phillip Fritz la fram sin rapport. Fra ham kunne man allerede finne noen utstillingsrapporter om de siste større utstillingene i trykte medier. Claudia Gerst, som nå har vært kasserer i ett år, la fram sin rapport om IG-ens økonomi. Deretter fulgte rapporten fra tredje talsperson Franziska Sprenger. Hun sammenlignet innmeldingene fra ungdyrregistreringen de siste sju årene: hvilke fargevarianter som står stabilt innenfor IG-en, og hvilke som har hatt en sterk tilbakegang. Positivt er først og fremst resultatet på 621 innmeldte unger i 2019, fra 21 medlemmer i 18 fargevarianter – det høyeste tallet de siste årene! Deretter gikk hun litt nærmere inn på hver av fargevariantene. Så ble utstillingsrapporter og innsendte bidrag fra IG-medlemmer lest opp og diskutert, blant annet en viktig melding fra vårt mangeårige medlem og dommer Hans-Günter Flath om detaljene ved riktig måling av ørene på utstillinger og hvordan man bør håndtere dette bedre i fremtiden. Det kommer en egen artikkel om dette i kaninbladet, der disse detaljene blir konkretisert i en illustrert veiledning.
Per 01.08.2019 har IG-en 47 medlemmer. Vi gleder oss over tre nye medlemmer, men har dessverre også to som har gått ut. Treffet i 2020 skulle og skal holdes i delstatsforbundet Bayern. På grunn av personlige forhold ble det i samråd med Korbinian Schmid bestemt at det 32. treffet i 2020 holdes hos Franziska Sprenger, ikke i Peiting, men i Fränkische Schweiz. Fordi man må regne med høye temperaturer om sommeren, blir treffet i 2020 først holdt i september. Arrangørene håper at deltakerne dermed tar med seg noen dyr til arrangementet, slik at et bredere fargespekter kan vises fram også for interesserte «ikke-EV-oppdrettere», og at de enkelte linjene bedre kan sammenlignes med hverandre.
Deretter ble deltakelsen på den tyske riksutstillingen for kaniner diskutert under punktet «Eventuelt».
Søndag møttes medlemmene i rasefjørfemuseet til delstatsforbundet Rheinland i Much. Siden det også var noen nye ansikter blant de fremmøtte, holdt første talsperson en presentasjon om tilblivelseshistorien til engelsk vedder, utbredelsen og dagens situasjon, der hver fargevariant ble eksplisitt analysert. Også for de mangeårige oppdretterne var denne ekskursjonen inn i fortiden svært interessant. Tradisjonen tro fulgte så dyregjennomgangen. Det nye medlemmet Jimmy von Krüchten hadde med seg noen fine unger i den thüringerfargede fargevarianten til bedømmelse. Det som falt i øynene, var de fine mørke aftegningene, også på flankene. Videre ble eksemplarer i svart, svart-hvit, blå og blågrå gjennomgått. Det blågrå dyret var et voksent dyr av nederlandsk avstamning.
Denne hannen var en fryd for øyet, og mang en av de fremmøtte ville sikkert gjerne ha lånt ham en gang.
Også på årets treff skiftet noen dyr eier og får nå føre genetikken sin videre i nye omgivelser. Det er først og fremst det IG-en er til for! Dyr i en farge som blir født hos en oppdretter – men som ikke nødvendigvis trengs i eget oppdrett – havner ikke i slakten.
Man bytter seg imellom, og dyrene blir bevart. Det er livsviktig særlig for de svært sjeldne fargevariantene av rasen vår!
Med oppdretterhilsener, og jeg gleder meg til å ønske dere velkommen til treffet i 2020, deres Franziska Sprenger